Tabber og tangenter

Gudrun Skretting kommer for å snakke om Anton, tabber og uhell. Hun forteller både med ord og tangenter.

Lærerveiledning

Når vi ser film eller spiller spill, brukes musikk til å sette en stemning. Den brukes for å hjelpe oss seere til å vite hva vi skal føle, for eksempel frykt eller glede, om vi skal le, gråte eller… ja hva som helst, egentlig.

Bøker kommer vanligvis «som de er» og ordene må klare seg på egenhånd. Forfatterne bruker ord for at leserne skal føle, og leserne lever seg inn i historien med utgangspunkt i seg selv og sine egne erfaringer.

Gudrun har skrevet  romaner, uten en eneste tone i. Enda hun er musiker. Likevel har hun med seg piano når hun leser og forteller fra komedien Anton og andre uhell. Men oppleves teksten annerledes hvis vi legger musikk til? Og hva skjer hvis vi spiller noe annet? Kan musikken lure oss?

Boka som medium (i alle fall så lenge det ikke er ei billedbok) er jo suverent alene om å la leseren være både regissør, komponist, location manager, samt ansvarlig for både special effects, kostymer og casting.

Så, er ordene best med musikk til, eller virker boka enda sterkere uten?

Produksjonen tar sikte på å la elevene erfare hvordan både ord og musikk påvirker fantasien vår, og bevisstgjøre dem på virkemidler de til en hver tid omgis og påvirkes av. I tillegg søker den å øke elevenes leselyst gjennom en god litteraturopplevelse – med lave skuldre og mye humor.

Om utøvere og produsenter

• Arrangert av: Turnéorganisasjonen
• Kunstnere/grupper: Gudrun Skretting
• Produsent: Gudrun Skretting og Vilde Kamfjord.Hos TuO: Widar Aspeli 
• Idé/opplegg: Gudrun Skretting og Vilde Kamfjord
  

Om kunstner / utøver / gruppe